Rekreasjon en nødvendighet.

I tillegg til Jakt er fisking noe som gir god rekreasjon i Mali. Nå skulle jeg ønske jeg kunne skrive om den ene fisken større enn den andre, men det kan jeg dessverre ikke. For meg har det blitt lite fangst, bare noen på rundt en og en halv kilo.
Min turkamerat, Hølje, derimot, har fått en del godt over de 10 kilo. Største ruggen har derimot vår kollega Alf Halvorsen tatt. 23 kilo. Han tar ofte mye og stor fisk. Men så er han også ekspert etter å ha fisket i elvene her i 25 år. Han kjenner plassene og er dessverre lite medelsom. En og annen plassen klarer vi allikevel å lure fra han. Spesielt etter at Hølje og jeg forklarte hvor han finner villsvina. Som sagt har det ikke blitt den store fangsten på meg, men inspirasjonen er at sideelvene som er knyttet opp til de store elvene, Niger og Senegalfloden er full av stor fisk. Denne gangen hadde jeg en på ca 3 kg som glapp. Jeg har hatt føling med tungvekterne, men har mistet. Grunnen er nok at jeg ikke er rutinert nok i møte med kvasse steiner o.l.
Men fasinerende er det. Disse Jakt og fisketurene, langt inne i ”bushen”, er noe jeg vil savne veldig fra årene i Mali. Det hadde vært stort å få avslutte tiden her med en stor Kapiten, som fisken heter. Den er også kjent under navnet Nil-Abor. I Viktoriasjøen kan den bli opp i mot 200 kilo. Den største jeg har sett her i Mali var Ca 90 kg. Den hadde noen lokale fiskere tatt i garn.”Tvi!Tvi! Eller Sjitt fiske! Neste tur i elva og kanskje en avstikker på Jakt blir vel allerede om en uke eller to. Da er det misjonærkonferanse i Bafoulabe.
Jeg setter som regel av en dag hver gang jeg er i bushen i forbindelse med ett eller annet. Det er viktig å ha sine ting å drive med. Alf fortalte meg i går, før jeg satte meg i bilen for å gjøre vendereis til Bamako, at han dagen før hadde skutt 10 Wolo’er (Afrikansk rype) på veien tilbake fra en av sine mange evangeliseringsturer. Det må jo høres veldig greit ut, når vi kjører så pass langt på dårlige bushveier, at vi kan legge inn slike avkoblinger i en hverdag som kan for mange av oss være slitsom.
En tur til ett av hotellene i Bamako for å bade i basseng er også en slik mulighet som, spesielt Bendik og Isak setter stor pris på. I varmetiden, som no nærmer seg tar familien Bjørdal en dag i uka helt fri.
Hvem har sagt at en misjonær ikke kan unne seg slikt? Har en mulighet, så er det jo selvsagt at vi gjør oss nytte av det. Kanskje er det nettopp disse tingene, som jeg no har nevnt, som gjør at en kan leve her ute i år etter år.Hjemme er det jo på samme vis. Små begivenheter som gir inspirasjon til hverdagene som for mange preges av rutinemessige ting som holder livet i sammen.

Kai-Even