Diakoni i kirken

Forrige lørdag hadde vi diakoniseminar i kirken. Tanken var et seminar om enkel gjennomførbar diakoni i menighetene. Vi inviterte den nye menigheten i Falayan Plaque, Sikoroni og menigheten her i N’tomikorobougou. En pastor fra en av nabobydelene kom og underviste.
På forhand hadde vi satt opp en liste over de tingene vi synes er viktige inn mot menighetens daglige drift og gudstjenesteliv. Litt artig var det at undervisningen passet til det vi hadde tenkt i utgangspunktet.
Diakonien skal tjene menigheten og avlaste pastoren. Det er viktig med gode og tjenlige rutiner rund tilretteleggelse av gudstjenester, ledelse, pynting av kirken ol. Rutiner rundt dåp og nattverd. Hvem skal ha ansvar og for hva? Begravelse. Hvem skal grave graven? Her ute er det kirken selv som må sørge for alt. Hvem har oppmerksomheten vendt mot nye mennesker som kommer til gudstjeneste? Hvem tar i mot og henviser folk til ledige plasser? Vi opplevde, sammen med de utvalgte fra kirkene, seminaret som matnyttig og relevant. Noe som diakonikomiteene i hver kirke kan sette ut i praksis. En diakoni som ikke koster penger, men som tjener Gud og mennesker. Diakoni er mye mer en det jeg no har nevnt, men vi har lagt oss på dette nivået for at kirken selv ikke skal få belastningen med penger som forsvinner og prosjekter som ikke er bærekraftige på sikt. Innebakt i denne enkle formen for diakoni ligger også besøk, hjelp og forbønn for syke. Så blir det spennende å se om dette bærer frukt i menighetene.

Mat er viktig i Mali og når folk kommer sammen. Derfor opnet vi seminaret med ett felles måltid. dette for at også de damene som kirken hadde utvalgt til å delta på konferansen, og som også måtte delta i matlagingen, fikk med seg undervisningen fra starten

Det var varmt i været no like før Påske. Dagtempraturen går bare oppover no om dagen. Vi ser 40 grader rett som det er. Da er det bare en ting som er livsviktig bokstavligtalt. Vatn og atter vatn.

Kai-Even