Påske snadder !

Når de fleste koser seg i med påske sol, snø og kvikklunsj der hjemme i Norge, har vi det ikke så værst her i varme Mali heller denne påsken. Gjestene våre denne påsken er gode venner fra norge, Kirsti og Aslak med yngstejenta, Oda Kristine, Lillebostad. + Laurent Deriaz. Oddrun har visst nevnt dette i tidligere blogg. I alle fall har ikke airkonditionen (luftkjølingsanlegget) fått mye pause disse dagene. Over 40 grader i skyggen er en utfordring selv for oss som, med noen klyper salt manner oss opp, og sier at vi er no litt vant til dette vi, da. I alle fall, vi koser oss med god mat og mye vatn. Det er ikke småtteri gjestene har tatt med fra Norge. Ikke vatn alså, Det har vi masse av, men alt det andre. Jeg personlig sukker litt inn i mellom. Må visst legge inn et ekstra gir i jogginga.
Siste dagene har vært innholdsrike og fylt av glede og fest. Lørdag 22 mars ble 27 mennesker døpt i kirken her. Tre store familier fra den nye menigheten, Falayan Plaque. De ble bokstavlig talt, med bibelsk sus i lufta, døpt med hele sitt hus. 5 voksne ble døpt fra menigheten her. Samme kveld begynte påskefeiringen i kirken.
Gudstjeneste kl 2200 med påfølgende sang, musikk og dans utover de sene nattetimer. Halv tre på natta kom Oddrun krypende under myggnettingen. Da hadde jeg sloknet for vel to timer siden. Kirsti og Aslak og Oda deltok i dansen og ble godt i varetatt av vennlige maliere.
Allerede da Oddrun gikk ved halv tre tiden om natta var noen av kvinnene i gang med forberedelsene til ett felles måltid dagen etter.
Påske dags gudstjeneste kl 10 med mat til alle etterpå. Fat i lange baner med folk rundt dem alle. Frem med høyre handa, vær så god, spis. Isak prøvde seg med venstre handa, men det ble det fort slutt på i det kirkepresidenten selv smekket han over fingrene. Do-handa har ingen ting i matfatet å gjøre.
Jeg talte denne søndagen. Det er ikke mye jeg er frempå for tiden. Det blir som regel bare ved jul og påske. Før trakk vi i mange tråder for å få orden på det meste. No er det kirken selv som styrer det meste. Det var mange til nattverd og det var en sterk opplevelse.Mange vegrer seg. Afrikanske kirker er mye preget av loviskhet. En må ransake seg selv om en er verdig, at en har fred med Gud. Nåden henger litt høyt. Det at vi er retferdiggjort og har fred med Gud i Jesus, også når vi kanskje ikke har fred med oss selv, er ikke så lett å gripe.
Av og til kjenner vi på at det å ikke ha kontroll er en påkjenning. Dessto større oppmuntring er det å oppleve at mye fungerer veldig bra i N’tomikorobougou. Spennende blir det å følge utviklingen i årene fremover. Samarbeidet mellom de tre EELOM menighetene i Bamako. Vil dette fungere? Torsdag i forrige uke kjøpte vi ett stort område i Falayan Plaque til fremtidig kirkebygging. Her er det ett stort potensiale. Må Gud velsigne kirkene, familien Deriaz. (Oddbjørg, Laurent og barna Evan og Caitlin) Ett bønneemne er at de må finne en god skole- og barnehage-plass for barna. Dagene i lag med Laurent har vært oppmuntrende. Jeg ser at han har mye positivt og tilføre kirken.
Til slutt tar jeg med ett bilde av Bendik og noen venner. Det er en opplevelse og se bendik i aksjon. Han er en friskus. Han tar kontakt. Spiller fotball og glir inn uansett hvor han er. Her ser vi han i lag med tre fra kirken. Helt til høyre ser dere min navnebror, Kai-Even Traoure.


Kai-Even