Misjonærkonferanse

18-22 februar var alle normisjonsmisjonærer samlet til misjonærkonferanse i Bafoulabe. Dette er en årlig begivenhet der vi diskuterer arbeidet, tar beslutninger og velger nye kandidater til Arbeidsutvalget og diverse komitéer. Diskusjonene her kan gå ganske høyt. Det er ikke alt vi er enige i. Misjonærfelleskapet i et land har ofte saker som en ikke enes om. Sterke personligheter møtes til dyst. Noen faller igjennom og har ikke så mange tanker og refleksjoner. I et sånt klima kan det fort danne seg partier om en ikke er på vakt. Det bibelske idealet om å ”ta ballen og ikke mannen” settes på prøve. Misjonshistorien er full av konflikter midt i alt det fromme som det skrives hjem om. En må inn i historiebøkene, skrevet i etterkant, for at bildet skal bli komplett. Kirken forvalter evangeliet. Strategiene er mange rundt oppgaven med å gi det til alle folk og nasjoner. Paulus og Barnabas ble så uenige at de skilte lag. Konferansen i år var det man kaller saklig. Utfordringene var klart til stede og de fleste klarte å fokusere på ”ballen”.
Hans Thore Løvaas og kona Anne Helene var sammen med oss. Han er leder for internasjonal avdeling i Normisjon. Hans Thore hadde bibeltimer i forkant av forhandlingene hver dag. Sosialt var det bra både for voksne og barn. Fritiden ble brukt til prat og diverse aktiviteter. Fisking og Jakt fant vi og tid til. Vi hadde felles middag på malisk vis hver dag. De vil si 6-8 personer rundt et fat med ris, spagetti eller coscos. Fisk, kjøtt eller høne. Så jafser vi i oss med hjelp av høgre handa. Torsdagen ble det grilling. Deilig indrefilet på spyd i lag med tomat og løk. En fantastisk hjemmelagd potetsalat ved siden av.
Etter grillingen var det underholdning og lek


Kai-Even

Fint ministerbesøk

Beklager laber aktivitet på bloggen i det siste ! Men vi har vært bortreist (fysisk altså) i mange dager.

I går kveld hadde vi fin-fint besøk her i Mali. Erik Solheim begynte sitt to-dagers besøk i Mali. Han var her mye som miljøvernminister, men også som utviklingsminister. Masse prominente gjester fra Mali, ambassadører fra forskjellige land, og alle nordmenn i byen var invitert til coctail-mottakelse, noe vi ikke er så vel bevandret i. Solheim hadde en hilsen til alle, der han fikk flettet inn noe av den kunnskapen han allerede hadde fått med seg gjennom de han hadde hilst på så langt, bl.a. at misjonene har bidratt med bibeloversettelse.

I hilsenen vektla han det gode forholdet som finns mellom Mali og nordmenn på grasrot-planet gjennom utviklingsorg. og misjoner, og at Norge ønsket mer kontakt på regjeringsnivå, at Mali er et land Norge vil satse mer på. På tross av mange viktige gjester så tok han seg god tid til å snakke med oss nordmenn som var der.

I morgen går kursen mot Timbuktu og Mopti, der han skal se på flere utviklings-prosjekter. Vi hilser ham velkommen tilbake!


Mange av misjonærene gjorde sitt for at han skulle få et lite innblikk i hva vi driver med. Anita, som jobber i Normisjon sitt prosjekt i Tambaga, fikk sagt mye på veldig kort tid om hvor viktig det er å jobbe mot omskjæring, på regjeringsnivå. Hun visste nemlig at presidentfruen er jormor og opptatt av dette. Og Hans Thore fikk sagt noen ord om nedskjæringer normisjon må gøre p.g.a. lavere bevilgninger til bitansdnemda.

Nå har jeg akkurat sett innslag på TV-nyhetene om "visite du ministre de la Norvège".

Oddrun

Rekreasjon en nødvendighet.

I tillegg til Jakt er fisking noe som gir god rekreasjon i Mali. Nå skulle jeg ønske jeg kunne skrive om den ene fisken større enn den andre, men det kan jeg dessverre ikke. For meg har det blitt lite fangst, bare noen på rundt en og en halv kilo.
Min turkamerat, Hølje, derimot, har fått en del godt over de 10 kilo. Største ruggen har derimot vår kollega Alf Halvorsen tatt. 23 kilo. Han tar ofte mye og stor fisk. Men så er han også ekspert etter å ha fisket i elvene her i 25 år. Han kjenner plassene og er dessverre lite medelsom. En og annen plassen klarer vi allikevel å lure fra han. Spesielt etter at Hølje og jeg forklarte hvor han finner villsvina. Som sagt har det ikke blitt den store fangsten på meg, men inspirasjonen er at sideelvene som er knyttet opp til de store elvene, Niger og Senegalfloden er full av stor fisk. Denne gangen hadde jeg en på ca 3 kg som glapp. Jeg har hatt føling med tungvekterne, men har mistet. Grunnen er nok at jeg ikke er rutinert nok i møte med kvasse steiner o.l.
Men fasinerende er det. Disse Jakt og fisketurene, langt inne i ”bushen”, er noe jeg vil savne veldig fra årene i Mali. Det hadde vært stort å få avslutte tiden her med en stor Kapiten, som fisken heter. Den er også kjent under navnet Nil-Abor. I Viktoriasjøen kan den bli opp i mot 200 kilo. Den største jeg har sett her i Mali var Ca 90 kg. Den hadde noen lokale fiskere tatt i garn.”Tvi!Tvi! Eller Sjitt fiske! Neste tur i elva og kanskje en avstikker på Jakt blir vel allerede om en uke eller to. Da er det misjonærkonferanse i Bafoulabe.
Jeg setter som regel av en dag hver gang jeg er i bushen i forbindelse med ett eller annet. Det er viktig å ha sine ting å drive med. Alf fortalte meg i går, før jeg satte meg i bilen for å gjøre vendereis til Bamako, at han dagen før hadde skutt 10 Wolo’er (Afrikansk rype) på veien tilbake fra en av sine mange evangeliseringsturer. Det må jo høres veldig greit ut, når vi kjører så pass langt på dårlige bushveier, at vi kan legge inn slike avkoblinger i en hverdag som kan for mange av oss være slitsom.
En tur til ett av hotellene i Bamako for å bade i basseng er også en slik mulighet som, spesielt Bendik og Isak setter stor pris på. I varmetiden, som no nærmer seg tar familien Bjørdal en dag i uka helt fri.
Hvem har sagt at en misjonær ikke kan unne seg slikt? Har en mulighet, så er det jo selvsagt at vi gjør oss nytte av det. Kanskje er det nettopp disse tingene, som jeg no har nevnt, som gjør at en kan leve her ute i år etter år.Hjemme er det jo på samme vis. Små begivenheter som gir inspirasjon til hverdagene som for mange preges av rutinemessige ting som holder livet i sammen.

Kai-Even

På farten!

Det tror jeg må være ganske betegnende for oss for tiden. Helga etter å ha feiret NT i Oussoubidiania dro jeg til Bafoulabe på kirkemøtet til EELOM. Det var en positiv opplevelse, flott å møte engasjerte mennesker fra alle kanter av EELOMs arbeid. Nå er Kai-Even i Tambaga på fiske og bibelskole-komitémøte. Og til neste helg drar vi alle til Bafoulabe til vår årlige misjonærkonferanse.
Og når en er på farten i Mali er det ganske mye artig og merkelig å se. F.eks. denne bilen her. Bildet er tatt rett bakfra, og det sier noe om hvor mange ramme-skeive biler som kjører rundt på veiene her, av og til føler en at biler kommer sidelengs mot en.
Denne sauetransporten her er en artig ting. Lurer på hva sauebønder hjemme tenker om dette? Det var ganske mange sauer som lå bundet fast oppå der. Det er mange forskjellige buss-selskaper som transporterer folk rundt omkring i Mali etter hvert.
Men det billigste er kanskje en luftig plass oppå en lastebil? Her ser dere en del folk oppå kanten, og de satt tett i tett fremover langsiden også. Det er ikke rart det går noen liv når en bil velter! Det er helt utrolig å se hvilken last av bagasje og folk enkelte lastebiler kjører rundt med. Enkelte biler er en glad for at en ikke møter i en krapp sving.

Oddrun