dimanche 30 septembre 2007

Isak 4 år


I dag startet dagen vel tidlig. Bursdagsbarnet satte seg opp i sengen med forventning om at no skjer det. 0700 malisk tid og 0900 norsk tid, pakker opnes i storesengen. Slik har det no visst blitt en tradisjon her hos oss om det no er barn eller voksne som feirer bursdag. Etter kirken var det forberedelse til bursdagsfest for store og små bare avbrutt av middag. Etter ønske fra bursdagsbarnet ble det som forventet, Spagetti og kjøttdeig, som guttene sier.

KL 1600 kom gjestene. Det ble spist Sjokoladekake med 4 lys på, blautkake, gele med vaniljesaus og drukket brus.
Dagen ble særdeles bra med gratulasjonshilsener pr. telefoner fra Norge. Måtte Gud velsigne og bevare Isak. Etterjage han med all sin godhet, beskytte han fra alle destruktive krefter. Att det gode må få god plass i han og rundt han. Amen !

På bildene ser dere: Barn: Bendik og Isak, Ester Kristine og Hild Elida Sanden, Håvard og Hanne Friborg og Eline.
Voksne: Fru Bjørdal, Terese, herr og fru Sanden, herr og fru Friborg, Riborg og Berit

Kai-Even

mardi 25 septembre 2007

Long time, no news

Av og til løper tiden av gårde her også, selv om jeg generelt synes livet er mindre heseblesende her enn i Norge.
I helga var jeg på kvinneretreat for engelsktalende kvinner, dvs at de fleste var misjonærer. Det var god forkynnelse, god lovsang og godt sosialt fellesskap. Det var et team fra ei kirke i USA som var her. Det kan jo innimellom være litt ”vel amerikansk”, f.eks. enkelte uttrykk som vi ikke helt forstår, og dpøker som vi ikke klarer å le av, men bare ser på hverandre, og andre små ting som blir litt komiske, men slik er vi forskjellige. Vi var faktisk 14 norske kvinner, og en del andre nasjonaliteter, for å gi litt balanse til alle dem som er ”from over there”.
Forrige lørdag var jeg og noen av kvinnene fra kirka i bryllup i ei nabo-kirke, ho som gifta seg hadde bodd her i bydelen. Det var stor fest, her som hjemme, og utrolig masse flott pyntede kvinner. I kirka var det en stor kontigent menn, men bryllup her i Mali betyr elles fest for kvinnene. Mennene er med hos borgermesteren og kirke eller moské, men holder seg i bakgrunnen ellers.


Her er flotte, pyntede kvinner fra tidligere sammenhenger.

De mørke maliske kvinnene er jo flotte samme hvilke farger de kler seg i. Det prøver jeg å si til en del av dem, men mange ødelegger huden sin med å smøre seg inn i kremer som lysner huden.

Skifte mellom regn og vind og stekende sol, og overgangen fra klimaet i Norge, har nok gjort sitt til at begge guttene nå går på antibiotika, en for bronkitt og en for øre- og halsbetennelse. Det er forkjølelsestid her som hjemme, og mye sykdom for tiden. Men de er godt på bedringens vei.
Oddrun

lundi 10 septembre 2007

"Operasjon Jeriko" ferdig


Det ble to kvelder med evangeliseringsmøter her i bydelen. Kirken støttet opp, en opplevde at organiseringen var heller dårlig. Det var avslutning i en av de evangeliske kirkene søndag ettermiddag. Operatørene har fått tilbakemelding på ca 300 som har tatt i mot Jésus tilsammen, der evangeliseringskampanjen har foregått. Av disse en mengde barn. Jeg liker lite å være negativ i en slik sammenheng, men med nesten 10 år i ett muslimsk land har jeg mange spørsmål til tallene etter evangeliske aksjoner. Det er ikke vanskelig å få barn til tro på Jésus. Men å si at de har blitt kristne er dessverre vel drøyt. Ingen barn i fra muslimske familier blir kristne slik. Det er mye mer ekte å si at de har fått høre evangeliet, no må vi be om at dette fester seg til de en dag kan velge selvstendig og stå i mot presset fra familie og venner.

Vi har operert med store dåpstall i Mali. Mange lar seg døpe av andre grunner en at de bekjenner Jésus i hjertet. Andre har gode forsetter. Tror ikke jeg overdriver om jeg sier at over halvparten faller fra. Derfor er ikke jeg blant de som roper så høyt halleluja over store tall. La oss se om noen år. Det som virkelig er positivt er at menigheter er plantet og at de utvikler seg sakte, men sikkert. At hundre blir døpt er ikke nødvendigvis det sterkeste tegnet på en kirke i vekst. Når vi fokuserer på menigheten Gud har plantet her i N’tomikorobougou ser vi en menighet som har vokst relativt raskt i malisk sammenheng. Det er ikke så mange muslimer som har omvendt seg til Jésus, noen er det, de fleste er kristne som har valgt å bli i denne menigheten.Det er ikke så mange muslimer som blir kristne i Bamako, dessverre. Vil menigheten vare? Ved Guds nåde vil den det, men vi er spent på utviklingen de neste 10 årene.

Kai-Even

jeudi 6 septembre 2007

Skolestart


I går, 4 september, var det atter en milepel i familien Bjørdal. Bendik har lenge no gledet seg til å begynne på skolen. Det var en stolt gutt, i nye sko, som i lag med Pappa dro til første skoledag. Ca 5 min. å kjøre fra huset vårt i N'tomikorobougou. Vi var en time for tidlig ute, så vi tok en kjøretur og kjøpte en is. Ordentlig is i kjeks er noe helt nytt i Bamako. Det ble en lang avstikker, ca 35 min. men begge to var skjønt enig i at det var verdt turen. Bendik var spent på om noen fra barnehagen ville dukke opp i klassen hans, og det gjorde det. Om ettermiddagen hadde vi kakefest her for å gjøre stas på gutten. Det virker som om Bendik trives etter bare to dager. I alle fall gir han utrykk for det. Det er ingen spøk å begynne på fransk skole, men Bendik sier han forstår det som blir sagt og kan selv formulere seg sånn passe. Alt blir vel bedre etter hvert. Bendik prøver å følge noe som heter "Globalskolen" via internett. Det er to lærere i Norge som følger opp barn utenfor Norges grenser. Helt tilfeldig ser vi at læreren som følger Bendik er lærer på Lerstad og bur på Emblem. (Kai-Even er derfra) Bendik er avhengig av noen som hjelper han her med dette. Vi har valgt å ikke gjøre dette selv som foreldre, så i påvente av av fast hjelper er det direktør Berit som har den jobben ett par ganger i uka.
Isak har begynt i barnehagen igjen. Samme plass som i fjor, men ett alderstrinn høyere. Han var veldig betutta da mamma leverte han der. Men da han ble hentet på ettermiddagen smilte han. Det og ser ut som det går bra. Takk til Gud for Bendik og Isak. Jammen er det mye liv og røre, spesielt når gjengen i gata skal leke på verandaen. Det kan gå rimelig hardt for seg. Jeg nevner det bare, kampsport er populært her nede. Så om noen synes at guttene våre er vel hardføre i leken hjemme i Norge, så vet dere årsaken.
Akkurar no har vi en evangeliseringsaksjon over 4 dager i bydelen. Dette skjer i samarbeid med Campus pour Christ, som har valgt ut noen bydeler for dette + noen landsbyer og andre tettsteder i Mali. Kirken er selvstendig med på dette. Oddrun og jeg henger bare med. I kveld har jeg ungene og Oddrun er ute.

Kai-Even

samedi 1 septembre 2007

Operasjon Jericho

Til uka skjer "operasjon Jericho". Det er en evangeliseringsaksjon ved "Campus pour Christ", og vi skal ha besøk av et team her i bydelen. Noen fra kirka har vært på info-møter og bønnenetter i forberedelsen. Det er tre kvelder med Jesusfilm og appell, og hvor mange dager det tar å gjennomføre dette kommer an på regnet, og regn er det heldigvis masse av for tiden. Så dere som er bønnefolk, husk denne aksjonen som foregår i flere byer i Mali!


Dere må gjerne også be for miljøet ved kirka, for de som bor der. De har hatt sine problemer som må løses, og det har vi vel alle av og til. Det er ikke en selvfølge at forskjellige personligheter og folkegrupper går bra sammen. Men hvis dette er et sted der folk som kommer innom merker at folk har kjærlighet til hverandre, så er det et sterkt vitnesbyrd.
Vi er veldig glad for at pastor Job er på plass ved kirka. Han ser ting i miljøet og kirka som vi ikke ser med våre "vestlige" øyne, og ser hva som må til for at kirka skal fortsette å utvikle seg i en positiv retning.

Oddrun