Stafettpinnen går videre.

En måned i Norge, og vi har opplevd en huttemegtu-så kald St.hans, og etterpå nesten hetebølge i fjellet, og nå igjen gråvær og familieretreat på Lia gård. Er stadig i ferd med å komme oss i orden i leiligheten vår, det er stadige avbrudd.Men de første dagene i juli var vi sammen med familien Deriaz; Laurent og Oddbjørg, barna Evan og Caitlin, som skal overta stafettpinnen for oppfølging av arbeidet i Bamako. Damene i familiene snakket om prosjekt, som jeg har vært med på å planlegge, og som Oddbjørg skal være med å starte opp. Og ellers ble mange tema rundt utreise og strategier drøftet. Vi har allerede oppgitt blog-adressen deres, og hvis noen vil følge med dem og få tilsendt fellesmail, så kan vi formidle mail-adressen din videre til dem.
Be for dem i den siste planleggingen, og om at de må finne seg godt tilrette i Bamako! Alt la seg tilrette angående barnehage og skole. takk og lov for det
Her koser forhenværende og kommende misjonærbarn seg i snøen.

Oddrun

Norge for tur!

Da har vi våknet til vår siste dag her i Bamako. Farvel til svette og trykkende dager, men også farvel til deilige, varme somerkvelder.
De fleste avskjeder er tatt, masse bilder er tatt, barna er på sin siste skole-og barnehagedag, og vi er vel bare klar for å få sjekket inn bagasjen i formiddag, og slappe litt av ved et basseng i ettermiddag. Bendik har atter en gang litt vondt i øret, men vi håper det går greit på reisa hjem. Det er det siste drenet som nå er i fred med å ramle ut. Forhåpentligvis er historien om dren og forsiktighet ved bading snart over.
Beina er pyntet, slik som alle maliske damer gjør når de skal ut å reise, flettene får være for denne gang.
Vi ser frem til å se mange av dere når vi kommer til Norge, om ikke i sommer, så senere utover i året. Ha en god sommer så lenge! (Vi håper jo at alt finværet ikke
er helt over!)

Oddrun

Pakking og flytting

Det er et styr! Arbeidsomt nok å flytte på seg i Norge, men her hvor det vi skal ha med skal sendes med fly, må en vurdere veldig hva en tar med. Noe skal gis bort, noe selges til nye som kommer (heldigvis er det misjonen som holder møbler så vi slipper og selge dem), og noe over i et annet hus. Her ser dere et av flyttelassene som gikk ut av porten før helga. Det er ingen nye som skal fortsette å bo der vi har bodd, og derfor så har vi nå flyttet bort på gjestehuset til misjonen, og det er greit å bli tvunget til å rydde ut og sortere alt "tidlig". Jeg tror jeg aldri lærer å begynne tidlig nok.Her er huset neste tømt.
Nå er tønner og kantiner pakket og vi kan konsentrere oss om litt besøk for å ta avskjed med folk. Må innrømme at det var litt rart og vedmodig og dra fra kirka idag etter vår siste gudstjeneste der. Og enda mer vedmodig blir det sikkert utover i uka. Jeg liker egentlig ikke sånne avskjeder. Men "c'est la vie!" "Sånn er livet", i hvert fall misjonærlivet.

Oddrun

avskjedsfest

Søndag ettermiddag hadde vi og Inger Lise og Lloyd Osestad stor fest i gata utenfor kirka. Masse folk fra kirka her, noe fra Sikoroni og Falayan Plaque menigheter, noen samarbeidspartnere, de nærmeste av naboer og venner. En salig blanding av kristne og muslimer.
Vi hadde snakket med de i kirka om de kunne hjelpe oss å arrangere en fest, og det gjorde de til gangs.De startet med leker for barn midt på dagen lørdag, fortsatte med fotballkamp mellom kirka og nabo-ungdommene, og da måtte vi stikke av fordi det var samtidig avslutningsfest for skole og barnehage et annet sted, der elevene skulle presentere ting de har jobbet med. Så var jeg tilbake på kvelden til lovsangskveld, men de kom seint igang som vanlig, og da benyttet jeg tiden til å skrelle poteter sammen med damene. 100 kg poteter som skulle bli pommes frites.På søndag stekte de frites i mange timer! De jobba hardt damene i helga, mat til 200 stk er ingen spøk2 sauer ble slaktet etter gudstjenesten på søndag for å bli kjøtt til festen. kirkepresidenten fikk æren av å slakte sauene. Det er ingen veldig human måte de slakter på. Ellers så var det ungdommene som tok den hardeste jobben med planlegging og sjauing og rydding. Veldig kjekk arbeidsfordeling for oss og Osestad, vi punga ut, og kirka gjorde jobben. Festen bestod mye av sang og musikk og hilsener. Allikevel var det satt av liten tid til hilsner fra de som ikke var satt opp på forhånd, og det var litt dumt, det var flere som veldig gjerne skulle ha sagt noe. Men vi styrte ikke programmet, og det er ikke så lett å reflektere over alt underveis.
Litt spesielt en slik dag. Litt trist og rart å forlate folk etter mer enn 8 år i bydelen, og snart 10 år i Mali. Det er ikke bare å ta en helgetur for å hilse på folk. Men det er misjonærlivets last, avskjeder meg her, og avskjeder meg der. Men vi ser jo samtidig veldig frem til å komme til Norge, og til å roe oss der, forhåpentligvis?

Oddrun

Jan Egeland i Mali !

Visste dere det? Han har vært på nyhetene her to dager nå, men nyhetsinteressen i Norge for besøk i Mali er ikke stor. Han er her for å se på resultater av klimaforandringen; som bl.a. tørker ut vannkilder i nord, og gjør at ørkenen utvider seg. Og på den måten tvinges kveg-eiere og jorddyrkere til de samme områdene, og det er utgangspunkt for mange små konflikter. En slekting av vakta vår ble drept p.g.a. en slik konflikt i høst (et stykke nordover i Mali). Klimaforandringene på verdensbasis kan få ganske katastrofaler følge i et tørt land som Mali. Og hvis det i tillegg skulle føre til mindre regn, eller kortere regntid, er det krise.
vann er et være - ikke være, i ørkenen.

Egeland ser også på situasjonen i nord, der det den siste tiden har vært mye uroligheter, ”rebellene” i nord har tatt både gisler og drept en del militære i det siste. Og avisene skriver stadig vekk om at presidenten burde gått til væpnet konflikt, mens andre internasjonale røster, deriblant Egeland, ser jeg, ”lovpriser” ham for å ha unngått det og prøvd å samtale. Tuaregene i nord ville vel helst ha blitt en egen liten stat, og de føler seg forbigått av styresmaktene, tror en del ting er så mye bedre i sør. Og med masse smågrupperinger, og en diger ørken å gjemme seg i, er det ingen lett situasjon. Og det sies at det er mye våpen i omløp etter hvert.

Presidenten her i landet har mange kriser å håndtere for øyeblikket. Hele skolesystemet i Mali er i krise, og det er streik på streik, nå sist en langvarig streik fra lærernes side. Så mange av elevene og studentene har lært fint lite det siste året. Og matvarekrise er det; ris-prisen har økt med nesten det dobbelte, og mange varer er dyrere. Dette er jo resultater av forandringer på hele verdensmarkedet, men for den malier som knapt har nok å spise hver dag, og ikke følger med i det internasjonale samfunn, er det en selvfølge å legge all skyld på presidenten. Men ingen malier vi snakker med tror at det vil bli opprør og uroligheter p.g.a. mat- eller skole-situasjonen.
Men utfordringen for dette samfunnet står i kø. Husk det i bønn dere som ber.

Oddrun

Nostalgi.

Jeg har vært på min siste jakttur. Det var litt rart hver gang vi forlot et område vi har jaktet mye i. Vil jeg noen gang komme tilbake til disse stedene. Det er vel heller tvilsomt. Om ikke det ble villsvin denne gangen heller, så ble det mye fugl. Ryper og perlehøner. Det var litt for varmt, men lysten på villsvin gjorde at vi også denne gangen tok oss helt ut.

Ene natta ble vi liggende under en stein, regntiden har så vidt begynt. Når vi har trasket rundt i 40 grader en hel dag er det usigelig godt å komme til innsjøen der vi kan ta et bad, pusse tenner, lage mat og til slutt sovne inn ved bålet.


Denne gangen var og Jan Sanden med.Han arbeider i Oussoubidjanja i sammen med Kona Elisabeth. De har to jenter. Elisabeth er for tiden i norge for å føde nr.3. Ellers såvil nok både Jeg og "Jegermester" Hølje savne disse turene våre. Han blir her enno noen år. Han og kona Anita + lille Matias arbeider med kirke og bistand i Tambaga. Flere hundre Malinkeer er no døpt i området. De har også bygd opp sykestuer. Småbarnsdødligheten har gått betraktlig ned etter att de kom dit. Hølje er en driftig kar som har i samarbeid med lokale myndigheter fornyet 100 vis av brønner slik at befolkningen i en mengde landsbyer no har rent vatn. Han har og virket sterkt til at mange landsbyer har fått møller. Disse blir i stor grad drevet av kvinner.

Kai-Even

Gudstjenesten er viktig.

Det blir ikke mye blogging for tiden. Det kommer vel av at vi i stor grad er på vei hjemover til Norge. Det er slik med meg at, når noe står for døren som jeg gleder meg veldig til, blir jeg fryktelig rastløs. Jeg går rundt meg selv og blir lite effektiv. Oddrun blir litt frustrert om dagen. Jeg er i full gang med pakkingen. Men litt blir det jo gjort av andre ting og inn mellom det som må planlegges av pakking. Prøver å finpusse en del av de tingene jeg opplever som viktige i kirken no før vi drar. Bildet dere ser her er av de som leder gudstjenestene. De er 6 stk som bytter på. To og To hver gang. Har hatt noen samlinger med de. Det er ofte detaljer som avgjør god og dårlig ledelse av gudstjenesten. Stemmebruk, kroppsspråk o.l. er viktige elementer. Samarbeidet med pastor, kor o.l. Forberedelsene starter ikke søndags morgen, men forberedes gjennom uka. Det skal være fest og folk skal trives. Bønn er viktig. Jesus skal tilbes og ordet skal ha god plass.

Kai-Even

hurra for 17.mai!!

17.mai ble feiret i varmt og klamt vær, men det var ikke over 40 denne dagen. Vi kunne gjerne gitt bort noen varmegrader til dere som frøs hjemme i Norge.
Vi var ca. 25 nordmenn som feiret sammen, i hagen til noen av ”kollegaene” i misjonssambandet; familien Friborg. Der var alle de ”rette” ingrediensene tilstede for en skikkelig 17.mai; tog, nasjonalsang og tale,

skyte på blink og kaste på bokser, og pølse og is og brus med mere. Her er det tre av de små som prøver seg på felles skigåing. De jobbet godt og holdt ut helt rundt huset, selv om hjørnene bød på store utfordringer.
Vi hadde en fin og hyggelig og avslappende 17. mai-feiring.Noen avsluttet dagen med et bad, med badetøy eller fintøy, mer eller mindre frivillig.

Så må jeg bare legge til at hele familien er friske og i god form!

Oddrun

Ny blog!

Viktig melding til alle våre lesere!

Familien Deriaz som kommer hit til Ntomikorobougou til høsten, er nå på blog! De har ikke den store aktiviteten på bloggen enda, men det kommer nok. Går dere inn og ser finner dere bl.a. et familiebilde av dem.

Adresse: www.thederiaz.blogspot.com

Husk på dem i bønn nå i de siste forbzeredelser!
Og be spesielt om at skole- og barnehage-plass må gå i orden!

Jakt og sykdom

Her kommer jegerne,

og de kaster sine spyd mot elefanter og løver som drikker ved vannhullet.
Forrige dagen var jeg med barnehagen til Isak i parken,de skulle ta opp video i forbindelse med et prosjekt de holder på med.3 års-gruppa var forskjellig dyr , og 4 års-gruppa var jegere. Her er det en løve som måtte gi tapt (eller var hun så sliten at søvnen tok overhånd?).

Isak har vært i barnehagen igjen denne uka etter at han fikk medisin for mageinfeksjon. Legen mente det kom av basseng-vann, som ikke alltid er like rent nå som det har begynt å regne. Og det er nok ikke få liter med vann den karen sluker når han bader. Så nå øver vi på å hoppe og dukke under med lukket munn! Men det har vært dårligere stelt med andre i familien denne uka. Kai-Even kom sliten og febervarm hjem fra et møte på søndag kveld, er nå igang med malariakur, og er i ganske bra form igjen. Bendik har vært hjemme et par dager p.g.a. feber og vondt i brystet. Heldigvis er feberen nesten borte, og han har fått salve for muskelsmertene i brystet. I dag er han på skolen igjen. Han har kanskje drevet det for hardt med bading? Sist nytt er salto fra litt høyde, som av og til ender med delvis ryggplask og litt slag her og der, så det er kanskje ikke så rart at noen muskler kan bli litt vonde? Mor i familien har litt små-influensa-følelse i kroppen, men håper det gir seg med det. Så nå lader vi opp til en skikkelig 17 mai-feiring i morgen!

God 17. mai til alle våre lesere!
og lykke til med potetløpet!

Oddrun

Hurra!!!

Hurra for Bendik som fyllte 7 år på onsdag !

Da var det duket for fest, med kake og brus og ballonglek på verandaen, og godtepose og tegnefilm på storskjerm inne etterpå. Bokstavelig talt fullt hus og stormende jubel.Dagen startet med pakke og sang på senga, og så ble jubilanten og lillebror med Inger Lise og Lloyd på bassenget mens det ble forberedt barneselskap hjemme.
Lillebror var ikke helt klar for fest. Da han hadde fått brus og kake gikk han og la seg mens de andre så film, han hadde vondt i magen og høy feber Har vært hos legen og fått medisin mot en mageinfeksjon..
Neste dag fortsatte feiringen, dog i roligere former. Da var det noen misjonærkollegaer som kom. Brus og kake og diverse ble det denne dagen også. Og det gikk an å føre en samtale for voksne ved siden av at barna lekte. Men det viktigste var at Bendik var fornøyd med feiringen!

Oddrun

Skolefri og tur

Barna har nå to ukers "påskefereie". Her i Mali kaller de det påskeferie selv om det er før eller etter påske, men jeg trodde ikke den franske skolen brukte samme begreper. Men, i hvert fall litt ferie før det er siste innspurt på skoleåret.
I begynnelsen av uka hadde vi to døgn i Segou, der vi koste oss og badet og spiste og bare slappet av. Deilig å komme litt bort ifra huset. Vi tok med oss Inger Lise og Lloyd Osestad, og hadde en flott tur. Guttene gjorde stor fremgang i vann-aktiviteter; Bendik lærte seg å stupe, og Isak ble mye mer frimodig i vannet. Deilig med avkobling før siste innspurt for oss også.

Segou ligger flott til ved elva, og om kvelden etter markedsdagen var det mange som skulle hjem til andre sida av elva. Er det noe som heter overfyllt båt? Ikke i Mali!

Oddrun

Falayan Plaque

På søndag var vi på gudstjeneste i Falayan Plaque, siste tilskudd på stammen av EELOM-menigheter her i byen. Den ligger laaaangt i utkanten av byen, men i et område som er i sterk vekst.
De samles hver søndag i et rom i huset til en av lederne i menigheten. Fem enkle trebenker og et oljefat til talerstol. 16 voksne og en del barn var samlet denne dagen.
Like før påske var vi på besøk der ute for å se på kirketomta. De hadde fått en tomt av landsby-sjefen tidligere i vinter, og nå kjøpt et område rundt for å ha mere plass. Tomta ligger på et lite platå, og ei kirke her vil synes godt. Menigheten der ute håper at de så snart som mulig kan klare å sette opp en hangar, et lite tak, slik at de kan ha en skyggeplass der for å flytte gudstjenestene dit.Utsikt fra tomta

Dette er en menighet med stort vekstpotensiale, her bygger folk og flytter til. De slipper fraflytningsproblemet med det første, noe som derimot kan være et problem her i Ntomikorobougou. Her i bydelen er det ikke plass til å utvide eller bygge nytt, de som trenger mere plass må flytte ut av bydelen.

Oddrun

Hæærli!!! De rægne!

Her er ungene ute i pur glede over det første skikkelige regnet i år! Onsdag høljet det skikkelig. Og ikke nok med det. Vi har hatt ei skikkelig skur i går og i dag også. Skulle nesten tro det var regntida som var i anmarsj, men vi må vel helst vente ei stund på den. Men enkelte tror at regntida kommer tidlg i år, og det gjenstår å se. Det er utrolig at en sunnmøring og en trønder skulle kunne lengte sånn etter regn i stedet for sola. Men en kan bli mettet av sol og varme også. Så får en se hva vi sier etter noen år i Norge. Da er det kanskje motsatt igjen.

Oddrun

MaliBali

Forrige helg haddde vi oss en flott tur til Manantali-innnsjøen (en oppdemt innsjø) sammen med familien Haugsjå. Skikkelig rekreasjon. Nesten som å dra ut med båten en sommerdag i Norge, finne seg ei strand, gå i land og ligge der hele dagen. Med unntak av at det er 15-20 varmegrader mere her enn en god sommerdag hjemme! I mer enn et døgn var vi helt alene på denne lille øya.
Om kvelden grillet vi marinert indrefilet med tilbehør og ungene sloknet en etter en. Utrolig å legge seg ned på matta under myggnettingen med bare shorts og singlet, og ikke måtte dra på seg teppe før langt på natt. Dette må kalles tropenatt! Og da er gradestokken mye over 20 grader!

Kai-Even og Hølje har vært her tidligere på jaktturer, men måtte innse at dette var en familietur, jaktturen får vente til i mai. Men de hadde seg en liten tur over sjøen på morgenen for å se om det var noen perlehøner på ”perlehønefjellet”.

Både voksne og barn koste seg her ute. Og vi hadde konkurranse i å lage det beste sandslottet. Vi er fulstendig enig i at Anita og Hølje har funnet seg et fint rekreasjonssted!

Oddrun

Prosjektkomité

Hele forrige uke var jeg på farten. Denne gangen var det prosjekt-komité som stod på dagsordenen, denne gangen i Oussoubidiagnia. Så langt så har vi i MPN to bistandsprosjekter, et i Tambaga og et i Oussoubidiagnia, og så håper vi at vi får igang det kvinnerettede prosjektet her i Ntomikorobougou etter nyttår. Denne prosjekt-komitéen ble opprettet for snart to år siden, for å være et sted der representanter fra de ulike prosjektene, og repr. fra AU (misjonens arbeidsutvalg og direktørens rådgivende organ) møtes. Jeg har vært AUs repr. og leder av komitéen til nå. Denne gangen var alle de ansatte i prosjektene med for å bli kjent med prosjektet i Oussoubidiagnia, på samme måte som alle var i Tambaga ifjor, for at alle skulle se de andre sitt arbeid, for å utveksle erfaringer med hverandre, og diskutere felles utfordringer og problemer.


Vi brukte den ene dagen på å besøke Touba, et av de stedene prosjektet har mange aktviteter. Dette er virkelig et avsidesliggende sted. Bare spør noen av malierne som den siste tiden har vært i Oussoubidiagnia! De er fullstendig overrasket over den dårlige veien. Og det er folk som har vokst opp i bushen i øst-Mali!Og Touba er enda 1 ½ time på dårlig vei inn i bushen.Prosjektet har hjulpet med å få igang en sykestue her, de driver alfabetisering og helseinformasjon, og en av de viktige aktivitetene i dette prosjektet er å få folk til å dyrke næringsrike grønnsaker og planter for å forbedre folks helse.
Her er fra en hage i Oussoubidiagnia landsby, der mange kvinner har sin lille flekk de dyrker på.

veldig interessant å få bedre innblikk i dette prosjektet. Den neste dagen brukte vi til å diskutere felles utfordringer.
Etterpå tok jeg turen via Bafoulabe og til Tambaga, der jeg møtte resten av familien til ei frihelg på tur til "sjøen". Mer om det senere.

Oddrun