Egeland ser også på situasjonen i nord, der det den siste tiden har vært mye uroligheter, ”rebellene” i nord har tatt både gisler og drept en del militære i det siste. Og avisene skriver stadig vekk om at presidenten burde gått til væpnet konflikt, mens andre internasjonale røster, deriblant Egeland, ser jeg, ”lovpriser” ham for å ha unngått det og prøvd å samtale. Tuaregene i nord ville vel helst ha blitt en egen liten stat, og de føler seg forbigått av styresmaktene, tror en del ting er så mye bedre i sør. Og med masse smågrupperinger, og en diger ørken å gjemme seg i, er det ingen lett situasjon. Og det sies at det er mye våpen i omløp etter hvert.
Presidenten her i landet har mange kriser å håndtere for øyeblikket. Hele skolesystemet i Mali er i krise, og det er streik på streik, nå sist en langvarig streik fra lærernes side. Så mange av elevene og studentene har lært fint lite det siste året. Og matvarekrise er det; ris-prisen har økt med nesten det dobbelte, og mange varer er dyrere. Dette er jo resultater av forandringer på hele verdensmarkedet, men for den malier som knapt har nok å spise hver dag, og ikke følger med i det internasjonale samfunn, er det en selvfølge å legge all skyld på presidenten. Men ingen malier vi snakker med tror at det vil bli opprør og uroligheter p.g.a. mat- eller skole-situasjonen.
Men utfordringen for dette samfunnet står i kø. Husk det i bønn dere som ber.
Oddrun
Aucun commentaire:
Enregistrer un commentaire