Jul i Ntomikorobougou

Årets julebilder fra familien Bjørdal


Vi har feiret jul hjemme og i kirka, og julefeiring i kirka her er livlige greier.


Det er tydelig at det er fest, med flotte pyntede mennesker. Malierne er jo så utrolig fine i alle slags farger.

Gudstjenesten juledag begynner i "vanlige" former. Kai-Even prekte om barnet som er gitt til oss, og om blodet som renser oss fra enhver synd. om Gud som ser Jesus i stedet for oss. Det var fellessang og bønn. Så på slutten av gudstjenesten er det slik at alle folkegrupper/ forskjellige språk, skal synge en julesang. Og da tok det helt av!

Vi fant ut at av norske julesanger så var det bare "O, jul med din glede" som passet inn i sammenhengen. Mange av de bildene dere ser her er fra denne delen av gudstjenesten. Lille Kai-Even, Paul og Isak slår seg løs i midtgangen.


Fatim slår seg løs i en griot-lovprisning til Jesus.


Oddrun

Førjulsfest

På fredag ettermiddag hadde vi førjulsfest. Da var Bamako-misjonærer med kollegaer og familie som var på besøk samlet på gjestehuset vårt. Nesten 50 stk med stort og smått! Det var julesanger og julespill og julekaker og juletregang, det meste av ”norske” ingredienser som trengs til et syngerjuleninnjuleselskapjuletrefest!

Familien Bjørdal hadde fått tildelt rollene som gjetere og sauer, en sau brekte til alle slags passende og upassende tider, gjett hvem?

Oddrun

Med disse glimtene vil familien Bjørdal ønske alle sine blog-lesere en riktig
GOD JUUUUUUL!!!

Her er det fridag og fest idag, så siden vi står i de siste juleforberedelsene, så føler jeg nesten juleferien har begynt. Nå noen dager står samfunnet nesten stille.

Det er tabaski-fest; muslimenes store sauefest. Det ble slaktet sau overalt i dag tidlig. Det er offisiell fridag, og presidenten har sagt at dagen i morgen også skal være fridag, så da feirer vel mange fest helga til ende. Så blir det jul, og da er det også fri, og etterpå nyttår. Mye fest på en gang.

Bendik spør og graver om det meste rundt slakting av sau, og her har han tatt tak i et sauehode. Det er utrolig mange sauer verden over som må bøte med livet idag.
Vi har vært ute på en hilserunde, og smakt litt kjøtt, og Bendik fikk med seg kjøtt fra noen, det får bli middag imorgen.
Som muslimene hilser hverandre med: Ala k'a san were di an ma! (Måtte Gud gi oss et nytt år)

Oddrun

Sprekingen!

Må skryte litt av joggingen til Kai-Even! Aldri mens jeg har kjent ham har han vært så ivrig på å jogge. Hele høst-semesteret, og det meste av vår-semesteret, har han jogget tre ganger i uka. Og hvis det er andre ting som må skje på de fastsatte ettermiddagene, så står han opp klokka seks og stikker ut. Jeg blir imponert over det. Nå får han nesten abstinens når han ikke kommer seg ut, og magen minker og minker.
Jeg prøver å holde formen med en trimsykkel jeg har, men er ikke like standhaftig, så jeg må nok stå på litt mere hvis jeg skal klare å henge med Kai-Even på fjelltur til sommeren.

Oddrun

Er det noen sak for gutta boys !

Jeg og gutta har vært alene noen dager. Oddrun reiste til Bafoulabe torsdag. Der har de hatt ETD seminar. (Desentralisert teologi studie) Det er viktig å inspirere lokalmenighetene til ETD. Spesielt i tanke på å få frem nye ledere. Oddrun underviste i lag med Alf Halvorsen+ to maliere. De to sitter i en komite for dette arbeidet. Onsdag drar jeg til Baf. Da er det bibelskolen som skal drøftes. Bibelskolen starter oppigjen 5 januar . Regner med at jeg får tid til litt fiske og jakt på den turen.

I fravær av Oddrun har vi gutta gjort noen juleforberedelser. Jeg satte pepperkakedeig fredag kveld (Viktig for meg å understreke akkurat den detaljen) Lørdag kom Inger Lise og Lloyd Osestad (reservebesteforeldre). Kl 1400 malisk tid stod pepperkakehuset der ferdig pyntet med glasur og nonstopp. I tillegg fikk vi en stor boks med deilige pepperkaker. Oddrun laget julemanner for en uke siden, men det ser ut til at vi må lage noen porsjoner til.
I alle fall fikk vi malet de siste julemennene før Oddrun ramlet inn frisk og opplagt, etter netter med god søvn i Baf. Bendik er noen lunde frisk i dag etter noen dager med diare og oppkast. Isak begynte i går kveld. Tre renninger på do med påfølgende skylling av truser.

Kai-Even

GOD ADVENT!
Jula naermer seg, og her er det fritt for julegater. Men paa supermarkedet faar du folelsen av jul, eller skal vi si ”vestlig jul”?
Torsdag og fredag var alle misjonarene samlet her i Bamako. Torsdag hadde vi spennende undervisning fra Ingvild og Therese som hadde vaert paa et seminar i vaar for det fransktalende Afrika, de underviste oss om det de hadde laert om prinsipper for en bestemt menighetsplantingsbevegelse, og vi samtalte rundt dette. Det var inspirerende og bra, naa gjelder det aa se hvordan vi kan gjore oss nytte av noe av det. Det er godt aa kunne samles alle sammen av og til, for vi misjonaerne jobber ganske spredt rundt i Vest-Mali.

Naa skal alle tilbake til sine landsbyer, for etter hvert aa feire jul "hjemme" der.

Oddrun

Besteforeldre

Inger Lise og Lloyd Osestad er tilbake til Bamako, Lloyd er helt frisk igjen, og det er vi veldig glad for. De har vaert i Norge i 8 mnd grunnet sykdom. Ungene er ogsaa glade for at de er tilbake, og guttene er enig om det at de gjerne kan vaere baade bestefar og bestemor, og mormor og morfar naa, for de ekte er jo saa langt vekke. Saa vi gleder oss til fellesskapet med dem de kommende maanedene, og skal gjoere oss godt nytte av at de saa gjerne er barnevakt.

Lloyd har overtatt oppfoelgingen av Bendik paa globalskolen etter "direktrice" Berit (paa fransk er det viktig med directrice naar det er kvinne, ikke direktoer). Det krever en del oppfoelging, men det er mange artige oppgaver og maater aa laere ting paa.

oddrun

Le grain (fast møte plass for venner)

”Nous nous rencontrons au grain” Vi møtes på plassen vår ( venne plassen) Her møtes kameratene hver dag. Om ikke alle hver dag , så er dette plassen der alle vet at de møter hverandre. Gjerne kamerater fra de var smågutter. Her drikker de søt te, prater om det som opptar dei. Ofte fotball, politikk eller religion. De har ofte ulik utdanning. Noen er arbeidsløse og andre , som i den grain'en som jeg er blitt en del av, arbeider noen som leger, lærere eller på en bensinstasjon. Første søndag i hver måned treffes vi hos en av dei og er der hele dagen. Jeg har fått invilget at jeg ikke kommer før etter Gudstjenesten. Alle betaler litt hver. Konen eller konene, til den vi er hos, dekker opp med den deiligste mat. Vi drikker te, spiser pianøtter, prater og krangler bare avbrutt av de muslimske bønne tidene. Da ruller de ut teppene sine og bøyer seg kollektivt mot Mekka. Allha Akkbar (Allha er stor og Muhamed er hans profet.) Jeg sitter der i stolen min, jeg benytter anledningen til bønn jeg også, men i Jesu navn. ”Kjære Jesus måtte disse en dag få se hvem du er” Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke vil be sammens med dei. Jeg svarer at som kristen kan jeg ikke det, men at jeg ber både når jeg er alene eller i lag med andre kristne. At bønn for meg er samtale med Gud og at jeg gjør dette når jeg vil og hvor jeg vil.
Vi kan være 20 stk. disse søndagene. Alle praktiserende muslimer,der alle som en ville synest det ville være vanskelig å tolerere at noen av barna en dag skulle bli kristne.

Kai-Even

Sykebesøk

I dag var jeg på sykebesøk. Det er søstra til Moussa som er veldig syk. Om jeg har forstått det riktig så er det hjerteproblemer og at legene ikke kan gjøre så mye. Jeg stikker innom i familien til Moussa inn i mellom. Søstra hans, Omu, har vært syk en stund. Det er vanskelig fordi det koster mye penger. Spesielt no når legene ikke kan gjøre så mye annet enn å skrive ut medisiner. Moussa synest det er vanskelig. Han blir utsatt for press. Familien trur han har penger som han ikke har. Jeg ber for henne hver gang jeg er innom. I går fikk jeg vite at ho var blitt flyttet til ett av sykehusene. I dag tok jeg med moren og broren og seks andre kvinner fra familien på besøk. Jeg blir godt mottatt i familien selv om familien, spesielt moren til Moussa, ikke aksepterer at Moussa er kristen.
Ho aksepterer heller ikke Fatim, kona til Moussa. Midt opp i alle disse muslimene fikk jeg legge hendene på Omu og be for henne i Jesus navn. Dette er ikke noe sensasjonelt i det hele tatt. Det blir forventet at jeg ber og velsigner. For en Muslim gir det bare en ekstra ”Barka” (Velsignelse) Spesielt der islam er mye iblanda gammel animisme,søker mennesker velsignelser, om det så er fra djevelen. 85 % og kanskje mer, av menneskene i Mali benytter seg av fetisjer eller søker råd og hjelp fra fetisjører eller Marabouer. (Fetijisme er rein animisme mens en Marabou er knyttet opp til islam. Flere imamer er marabouer i tillegg. Det fleste av de er oppblanda med animisme.)
Bildene: 1 Sykebesøk 2 Foreldrene til Moussa. Bildet av foreldrene til Moussa skal jeg forstørre, ramme inn og gi dem som gave. Bilder setter folk stor pris på. Fotoapperat er det stort sett bare rike og fotografer som har.

Kai-Even

Skolegutten

Lett er det ikke å gå på skole for å lære og lese og skrive på et fremmed språk. Bendik sier han har det bra på skolen, men intense dager blir det når han hele tiden strever med å forstå det som skjer, og forstå oppgavene han skal gjøre. Derfor må mamma og pappa ha ganske mye repetering og forklaring hjemme.

Men vi synes han er flink! Og han har gjort stor fremgang i å lese ord på fransk, og i tillegg lærer han å lese på norsk på globalskolen. Det er ikke lenge før han er en racer på norsk! Globalskolen er et opplegg over internett der de har kontakt med lærere i Norge. Veldig bra.

Oddrun

Seminar i N'tomikorobougou

Lørdag som var hadde vi ett dagsseminar i kirka. Tema var dåp og nattverd.
Jeg underviste om dåp med vektlegging på hvorfor det er viktig og la seg døpe og argumentasjon for at vi skal døpe barna. Jeg gikk både historisk og teologisk tilverks.
I Bamako er de fleste kirker, med unntak av oss og katolikkene, baptistiske kirker. Dette er også en av de tingene som gjør det ekstra utfordrende å være og ikke minst forbli en luthersk kirke i Bamako.
Jeg skal ikke undervise her. Vil bare understreke at jeg de siste årene har funnet at argumentasjonen, både historisk og ut fra Det Nye Testamente, for barnedåp står seg godt i møte med de som hevder at dåpen bør vente til en selv kan bestemme og bekjenne troen. Jeg la også vekt på dette at vi står i et økumenisk samarbeid med alle protestantiske, evangeliske kirker for ett felles anliggende; bygge levende menigheter der mennesker kan bli bevart og vokse som kristne. Menigheter der mennesker kan bli frelst. Jeg brukte som en del av innledningen til seminaret ordet fra Galaterbrevet om at her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, baptist, pinnsevenn eller lutheraner, men vi er en kropp i Jesus Kristus vår Herre. Jeg understreket i dette at det er viktig at hvert enkelt kirkesammfunn holder fast på sin doktrine.Det er dette som gjør den sterk.

Oddrun underviste om nattverden. Det er ikke bare her i Mali begrepet ”nattverdsvegring” er aktuelt. Mange kirker feirer nattverd bare en gang i året, i enkelte kirker uteblir det helt. Jeg synes Oddrun fikk frem mye bra rundt temaet. Vi opplever det viktig at nattverden kan bli oftere brukt i kirken. Mange føler seg uverdige og vegrer seg. Ofte sier folk som, f.eks. går ut når det er nattverd, at de ikke har forberedt seg eller er klar. En reiste seg på lørdag og sa rett ut at kirkene er så full av synd at til og med de som skal lede nattverden ikke har frimodighet. Derfor blir det sjelden brukt. Hvem er i seg selv verdig til å ta i mot nattverd?
Det er så herlig å få si det. Jesus er min verdighet. Han gikk i synderes sted og det ledet han til en stedfortredende død, for meg. Tror jeg dette og lever i syndens erkjennelse og tilgivelse, ja, så er nattverdbordet dekket for meg.


Kai-Even

Sentralkomite i Bamako

Vi har siste året dannet en sentralkomite for byarbeidet. Dette for å kunne drive mer effektivt og målrettet i byen. Komiteen består av medlemmer fra en menighet, som ble plantet av misjonærer i begynnelsen av 80 tallet.(Sikoroni) Siden da har den slitt. Misjonærene da ble etter 6-8 år omplassert til tjeneste i bushen. Menigheten var ikke liv laga. Men den har mer eller mindre eksistert under en liten hangar. Menigheten her i N'tomikorobougou trur jeg opplever det givende og ikke barze være seg selv nok. Det er nok å ta tak i, og samarbeidet kan bære frukter fremover. Vi håper og ber om dette. Meningen med denne sentralkomiteen no er at et organisert samarbeid skal kunne ha en gjensidig hjelp og støtte. Begge disse to menighetene var med i prosessen med å plante en ny menighet for noen uker siden. Så jeg trur det ikke er å ta munnen for full når jeg no sier at EELOM (De evangelisk Lutherske kirke i Vest Mali) no har tre menigheter i byen å ta vare på. Den nye heter Falaya Plaque og ligger i utkanten av Bamako i et område i sterk vekst. Hovedveien til Mauritania skal etter planene gå her. En sier at N’tomikorobougou er et flaggskip i byen. Jeg tror at denne nye menigheten kan bli noe stort om forholda blir lagt til rette for dette.


Kai-Even

Teriyabugu (=vennskapsstedet)

Denne uka har vi hatt tre flotte døgn i Teriyabugu, ca 30 mil nordover i Mali. Der er det et flott sted ved elva, et hotell og et prosjekt i ett. Turismen finansierer et prosjekt som går på fruktdyrking, juice- og syltetøyproduksjon, honningproduksjon, kaninavl, solcellestrøm som også forsyner en nærliggende landsby, driver skole og mye mer.

Det var et deilig basseng der, som alltid er populært for våre gutter.

En god del dyr var der, både levende og kunstige.

Så det var litt av hvert å gå å se på når vi var lei av bassenget. Og masse flotte fotomotiv. Et veldig rikt fugleliv, bl.a. masse flotte påfugler som vandret fritt rundt omkring på området.

og masse flaggermuser. Hvis en studerer de nærmere, så forstår en hvorfor de kalles flygende hunder.

Kai-Even var så uheldig å få en flaggermus-skitt i hodet.



Her slapper vi av i en ”gyngesofa”, etter å ha sett på solnedgangen over elva.
Virkelig en deilig rekreasjon var det.


Oddrun

Kvinnearbeid og frustrasjon

Forrige lørdag hadde kvinnene i kirka vaskedugnad, for nå var kirka utrolig skitten (til og med i malisk målesstokk). Det er litt ålreit å gjøre noe sånt praktisk sammen.

Barna hjalp til med stor entusiasme


I høst har jeg prøvd å ha litt systematisk undervisning på kvinnegruppa. Flere av dem har nylig lært og lese og skrive, og tilegner seg ikke så mye selv via lesning enda. Jeg ønsker å prøve å få frem kvinnene til å se sin tjeneste og nådegave i menigheten.
Og selv om mennene teoretisk mener at både kvinnene og mennene trenger undervisning og skal tjene i menigheten, så er det ikke like lett i praksis. Et eksempel: Vi skal neste lørdag ha et seminar om dåp og nattverd, et viktig tema, og da skal vi bruke mye av dagen, og ha et varmt måltid til lunsj, og da er det en selvfølge (BÅDE for mennene og kvinnene) at det er kvinnene som gjør det, og da kan ikke kvinnene få denne undervisningen. (Og når skal de få den? På kvinnegruppa?) Dette er noe kvinnene har så i seg gjennom kulturen, og det ligger noe ære i dette for dem. Og på søndag, hvis kvinnene ikke står opp så tidlig at de er ferdig med å lage lunsjen (hovedmåltidet til malierne) før gudstjenesten (hos oss er den kl. 9), så kan ikke de være tilstede på gudstjenesten, hvis de ikke har noen andre til å koke. En malisk mann forventer at maten er ferdig i 12- ½ 1 –tida. Mens jeg med min norske tanke tenker at en kristen mann MÅ jo kunne spise litt senere på søndag for at kona skal kunne være med i kirka! Men det er slett ingen selvfølge. Heldigvis så ser jeg at de kvinnene som bor på ”kirketomta” stort sett er i kirka på gudstjenesten.
Selv om jeg ikke er noen rødstrømpe, så må jeg si at jeg blir forferdelig frustrert av og til, og litt provosert innimellom. Kvinnen er så prisgitt mannen på alle områder. Kunne gitt masse eksempler. Så kanskje det er bra at jeg ikke har så mange år igjen her i Mali?

Oddrun

Bønn, ETD og Tam Tam.

Hver tirsdags kveld er det bønnesamling i en av familiene i kirken.
Da synges det og deles bønneemner.En har og ansvaret for å dele et ord med tanker fra Bibelen. Disse sammlingene er ofte godt besøkt. Syv familier bytter på å ha dette hos seg.
Da alt foregår på gårdsplassen , og naboene bor tett innpå, får en tru at det også er et vitnesbyrd. Hver fredag har vi bønn på gårdsplassen til kirken. Denne samlingen er heller lite besøkt. Etter Gudstjenesten har vi en times bønn. Her veksler det, men mellom 7-12 mannfolk er med + Oddrun når ho er med. Oddrun og jeg bytter på å gå på det meste. En må ta seg av Bendik Og Isak.

ETD (Desentralisert teologi undervisning) er mye benyttet som en hjelp til kristen undervisning. Det var i utgangspunktet tenkt som et redskap i lederutvikling. ETD er et studieopplegg der boka fungerer som en lærer. Normisjon i Mali har brukt dette på alle de ulike plassene vi arbeider. På bildet ser dere to som no er i gang med Det Gamle Testamentet.
Begge har muslimsk bakgrunn og har nylig blitt kristne. En av de ble døpt for ca 3uker siden. Han kunne ikke vente med å bli døpt. Etter en samtale med Pastoren vår gikk de inn i kirken og døpte han en lørdag ettermiddag. Noen av de kristne var med som vitner.
Han er kamerat av Moussa Traore, som er den første som ble døpt på vår veranda. (Kirken var da enda ikke kommet på plass) Den andre er en nevø av Moussa. Først nevnte sier at han ble tiltrekt av de forandringene han opplevde i livet til sin venn Moussa.


En til to ganger i uka tar Oddrun og jeg ett kurs i kunsten å spille afrikansk tromme. Det er rytmer på høyt nivå. Oddrun henger godt med. Jeg henger etter. Det har vist med noe oppe i hodet å gjøre.”Musikalitet” heter det visst. Jeg har lite av musikalitet, selv om jeg har en brukbar sangstemme. Dette har vært en utfordring i evnen til innlæring av språk da musikalitet er en stor fordel. Hvor mange ganger har jeg ikke fått høre:” He he he... kona di er mye flinkere i Bambara enn deg... he he he.

Kai-Even

Fotball og galskap

Få ting i denne verden er like populært verden over som fotballen. Fredag, på selveste festdagen, var det maliske landslaget i Togo og spilte kvalifiseringskamp til Afrika-cupen. De vant, og gleden og jubelen var stor her i byen.

Her er fra tidligere landskamp.

Slike dager bør en holde seg unna sentrum hvis en ikke absolutt må ut å kjøre på den tiden. I Togo var ikke gleden like stor. Det ble masse bråk etter kampen, 115 maliske supportere skadet, hentet ut med eget fly fra Mali og brakt rett til sykehus her. Masse bruddskader. Ryktene sier at det var både togolesiske supportere og sikkerhetsvakter som gikk berserk. Noen spillere ble også angrepet, så fotball-laget ble eskortert direkte til flyplassen etter kampen. Det er skummelt hvilke krefter som slippes løs i skuffelse eller sinne.
Mali er i hvert fall sikret plass i Afrika-cupen som går i Ghana i januar/februar.

Et lite PS: Nå trenger du ikke ha noen blog-konto eller hotmail-adresse eller noe som helst for gå inn å skrive en kommentar på bloggen vår, hvem som helst kan gjøre det på en enkel måte. Herved er oppfordringen gitt!
Oddrun

Ramadan og fest!

Idag er det fest i Mali. 29 dager med faste er over. Og idag har vi sett masse pyntede unger vandre rundt omkring. Nye klær og masse god mat skal det være. Så for de som ikke har råd til det er det en vanskelig tid, for barna forstår ikke alltid like lett hvorfor de ikke får nye klær.



I går var det masseslakting av okser. Her ser dere en som venter på sin skjebne. En del folk går sammen om en okse, som fortæres i løpet av en dag eller to eller tre, for her er dårlig med kjøleskap og frysere blant folk.


Bendik og Isak fulgte godt med når to okser ankom nabolaget i forgårs, og var fast bestemt på at de måtte være tilstede for å se på slaktingen igår. Her ser dere en som måtte bøte med livet.
Dagen idag har vi brukt mye til å gå rundt og hilse på våre muslimske naboer og venner. Slikt betyr mye i gode relasjoner. Til gjengjeld så kommer noen av de for å ønske oss god jul når den tid kommer. Det er mange velsignelser som blir sagt, og det er viktig å be hverandre om tilgivelse en slik dag, noe som også skjer på andre muslimske festdager. Jeg lærer stadig nye ting om ramadan og muslimske merkedager. På mandag var det en spesiell dag, den ble feiret (dvs. ekstra god mat for den som har råd til det) til minne om koranen som kom ned fra himmelen. Ellers så er det jo litt spesielt i denne tiden å se på hvordan folk strever for å oppnå frelse hos Gud, noe vi kristne vet bare kan skje ved Guds nåde.

Oddrun

Noen hverdagsglimt i presens

<

Se hvor flott og grønt det er no mange plasser i dette ellers så knusktørre landet. No er vi helt i slutten på regntiden. Om en måned så er landskapet, dere ser her, brunt og avsvidd. Vi har no dager som kryper opp mot 40 grader. Det er veldig fuktig. Varmen fordamper no alle bekker og små dammer. Fredag hoppet jeg over en liten elv, og i dag var den borte.

Damen dere ser på bildet har struma. De ser kulen ho har på halsen. Ho likte ikke att jeg tok det bildet. Ho skjemmes over kulen på halsen. Struma på denne måten er det mange som slit med. Kuler som ofte er så store at vedkommende nesten bare ser himmelen

Hus hjelpen vår hadde en slik ”skjemmende” kul. Vi hjalp henne til operasjon. No er ho helt fin. Men ho var livredd for inngrepet. Her i Mali må en ha med seg det en trenger selv. Slektninger må komme med mat. Skal en syes, må en ha med seg nål og tråd selv. Skal en ha blodoverføring, ja da må du skaffe det selv. Dette er de fattiges villkår. Dessverre dør mange fordi de ikke har muligheter. De rike tyr til sykehus der servicen er bedre.


Hver søndag er det ca en times bønn etter gudstjenesten. Ikke så mange som stanser opp, men noen er det. Faste nedskrevne bønneemner i en perm + personlige ting. En av de tingene som vi misjonærer ikke har tatt initiativet til.

Kai-Even