Le grain (fast møte plass for venner)

”Nous nous rencontrons au grain” Vi møtes på plassen vår ( venne plassen) Her møtes kameratene hver dag. Om ikke alle hver dag , så er dette plassen der alle vet at de møter hverandre. Gjerne kamerater fra de var smågutter. Her drikker de søt te, prater om det som opptar dei. Ofte fotball, politikk eller religion. De har ofte ulik utdanning. Noen er arbeidsløse og andre , som i den grain'en som jeg er blitt en del av, arbeider noen som leger, lærere eller på en bensinstasjon. Første søndag i hver måned treffes vi hos en av dei og er der hele dagen. Jeg har fått invilget at jeg ikke kommer før etter Gudstjenesten. Alle betaler litt hver. Konen eller konene, til den vi er hos, dekker opp med den deiligste mat. Vi drikker te, spiser pianøtter, prater og krangler bare avbrutt av de muslimske bønne tidene. Da ruller de ut teppene sine og bøyer seg kollektivt mot Mekka. Allha Akkbar (Allha er stor og Muhamed er hans profet.) Jeg sitter der i stolen min, jeg benytter anledningen til bønn jeg også, men i Jesu navn. ”Kjære Jesus måtte disse en dag få se hvem du er” Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke vil be sammens med dei. Jeg svarer at som kristen kan jeg ikke det, men at jeg ber både når jeg er alene eller i lag med andre kristne. At bønn for meg er samtale med Gud og at jeg gjør dette når jeg vil og hvor jeg vil.
Vi kan være 20 stk. disse søndagene. Alle praktiserende muslimer,der alle som en ville synest det ville være vanskelig å tolerere at noen av barna en dag skulle bli kristne.

Kai-Even