Se hvor flott og grønt det er no mange plasser i dette ellers så knusktørre landet. No er vi helt i slutten på regntiden. Om en måned så er landskapet, dere ser her, brunt og avsvidd. Vi har no dager som kryper opp mot 40 grader. Det er veldig fuktig. Varmen fordamper no alle bekker og små dammer. Fredag hoppet jeg over en liten elv, og i dag var den borte.
Damen dere ser på bildet har struma. De ser kulen ho har på halsen. Ho likte ikke att jeg tok det bildet. Ho skjemmes over kulen på halsen. Struma på denne måten er det mange som slit med. Kuler som ofte er så store at vedkommende nesten bare ser himmelen
Hus hjelpen vår hadde en slik ”skjemmende” kul. Vi hjalp henne til operasjon. No er ho helt fin. Men ho var livredd for inngrepet. Her i Mali må en ha med seg det en trenger selv. Slektninger må komme med mat. Skal en syes, må en ha med seg nål og tråd selv. Skal en ha blodoverføring, ja da må du skaffe det selv. Dette er de fattiges villkår. Dessverre dør mange fordi de ikke har muligheter. De rike tyr til sykehus der servicen er bedre. 
Hver søndag er det ca en times bønn etter gudstjenesten. Ikke så mange som stanser opp, men noen er det. Faste nedskrevne bønneemner i en perm + personlige ting. En av de tingene som vi misjonærer ikke har tatt initiativet til.
Kai-Even
Aucun commentaire:
Enregistrer un commentaire