Kvinnekonferanse

I helga var jeg på kvinnekonferanse i Tambaga. Der var det sangglede og rytmer når damene satte i gang! Over 60 kvinner, og kanskje 2/3 deler av dem hadde en liten unge med. Fra Bamako, Oussoubidiagna, Bafoulabe og Tambaga og omkringliggende landsbyer var vi samlet i tre dager.
Det er ikke så ofte jeg har hatt muligheten til å være med på disse konferansene, men siden veien ikke var så lang, så bestemte vi oss for å få med en bra delegasjon fra Bamako, og Lloyd og jeg fyllte opp hver vår bil og dro av gårde. Det ble representanter fra alle de tre menighetene EELOM har her i byen. Artig er det å sitte og prate i pausene og om kveldene og se på ”leirlivet”. Kvinnene nyter å ha fri og slippe å koke mat i tre hele dager! Og da gjør de heller ikke mer enn nødvendig! Det er de som arrangerer som skal gjøre alt. Og skravla går livlig, og ungene leker eller skriker eller henger ved puppen. Det er fort gjort å legge ungen til puppen, for flere liker å sitte med bar overkropp når de slapper av. Det er helt naturlig for dem, spesielt de som kommer fra bushen. Og det må være deilig i varmen! Jeg og Inger Lise fant ut at det hadde vel vært litt mer oppsiktsvekkende hvis vi med våre kvite, lysende pupper skulle sittet slik. Så det er kanskje ikke en vane og ta med seg til kvinnestevner i Norge.
Vi hadde med oss Hawa Thessonké som taler, hun er ny president i AMAFEP; en felles organisasjon for maliske kristne kvinner. Hun var engasjert, og har en utstråling nå hun taler. En utfordring i en slik sammenheng er at det er et stort sprik i hvor mye kvinnene kan, noen har vært kristne hele sitt liv, og noen er helt nye kristne, og noen få har ikke tatt noe standpunkt enda. Men jeg tror hun fikk sagt noe til alle parter.
Ei flott helg, og en flott opplevelse å ha med seg!

Oddrun

Påske snadder !

Når de fleste koser seg i med påske sol, snø og kvikklunsj der hjemme i Norge, har vi det ikke så værst her i varme Mali heller denne påsken. Gjestene våre denne påsken er gode venner fra norge, Kirsti og Aslak med yngstejenta, Oda Kristine, Lillebostad. + Laurent Deriaz. Oddrun har visst nevnt dette i tidligere blogg. I alle fall har ikke airkonditionen (luftkjølingsanlegget) fått mye pause disse dagene. Over 40 grader i skyggen er en utfordring selv for oss som, med noen klyper salt manner oss opp, og sier at vi er no litt vant til dette vi, da. I alle fall, vi koser oss med god mat og mye vatn. Det er ikke småtteri gjestene har tatt med fra Norge. Ikke vatn alså, Det har vi masse av, men alt det andre. Jeg personlig sukker litt inn i mellom. Må visst legge inn et ekstra gir i jogginga.
Siste dagene har vært innholdsrike og fylt av glede og fest. Lørdag 22 mars ble 27 mennesker døpt i kirken her. Tre store familier fra den nye menigheten, Falayan Plaque. De ble bokstavlig talt, med bibelsk sus i lufta, døpt med hele sitt hus. 5 voksne ble døpt fra menigheten her. Samme kveld begynte påskefeiringen i kirken.
Gudstjeneste kl 2200 med påfølgende sang, musikk og dans utover de sene nattetimer. Halv tre på natta kom Oddrun krypende under myggnettingen. Da hadde jeg sloknet for vel to timer siden. Kirsti og Aslak og Oda deltok i dansen og ble godt i varetatt av vennlige maliere.
Allerede da Oddrun gikk ved halv tre tiden om natta var noen av kvinnene i gang med forberedelsene til ett felles måltid dagen etter.
Påske dags gudstjeneste kl 10 med mat til alle etterpå. Fat i lange baner med folk rundt dem alle. Frem med høyre handa, vær så god, spis. Isak prøvde seg med venstre handa, men det ble det fort slutt på i det kirkepresidenten selv smekket han over fingrene. Do-handa har ingen ting i matfatet å gjøre.
Jeg talte denne søndagen. Det er ikke mye jeg er frempå for tiden. Det blir som regel bare ved jul og påske. Før trakk vi i mange tråder for å få orden på det meste. No er det kirken selv som styrer det meste. Det var mange til nattverd og det var en sterk opplevelse.Mange vegrer seg. Afrikanske kirker er mye preget av loviskhet. En må ransake seg selv om en er verdig, at en har fred med Gud. Nåden henger litt høyt. Det at vi er retferdiggjort og har fred med Gud i Jesus, også når vi kanskje ikke har fred med oss selv, er ikke så lett å gripe.
Av og til kjenner vi på at det å ikke ha kontroll er en påkjenning. Dessto større oppmuntring er det å oppleve at mye fungerer veldig bra i N’tomikorobougou. Spennende blir det å følge utviklingen i årene fremover. Samarbeidet mellom de tre EELOM menighetene i Bamako. Vil dette fungere? Torsdag i forrige uke kjøpte vi ett stort område i Falayan Plaque til fremtidig kirkebygging. Her er det ett stort potensiale. Må Gud velsigne kirkene, familien Deriaz. (Oddbjørg, Laurent og barna Evan og Caitlin) Ett bønneemne er at de må finne en god skole- og barnehage-plass for barna. Dagene i lag med Laurent har vært oppmuntrende. Jeg ser at han har mye positivt og tilføre kirken.
Til slutt tar jeg med ett bilde av Bendik og noen venner. Det er en opplevelse og se bendik i aksjon. Han er en friskus. Han tar kontakt. Spiller fotball og glir inn uansett hvor han er. Her ser vi han i lag med tre fra kirken. Helt til høyre ser dere min navnebror, Kai-Even Traoure.


Kai-Even

Besøk!

Vi var så heldig å få besøk til påske! Kirsti og Aslak og Oda fra Emblem kom for å feire påske med oss. Isak og Bendik hadde nedtelling helt fra de fikk vite at de kom på besøk. Vi har fartet en del rundt i byen, her fra lillemarkedet, hvor vi kjøpte stoff (tøy, altså). De har allerede vært med på en gudstjeneste og et par bønnemøter, og ser frem til å feire resten av påska i kirka her. Her var vi på landsbybesøk.
Her har vi mer enn nok av påskesola, men snøen glimrer med sitt fravær.

Vi har en mann til på besøk for tiden; Laurent Deriaz, som sammen med sin familie kommer hit etter sommeren. Han er her for å sette seg litt inn i arbeidet og bli kjent, for hele Bamakostaben skiftes ut til høsten. Så fra sommeren av er det denne familien dere må følge med for å vite hva som skjer videre i Ntomikorobougou. Husk godt på dem dere som ber. Vi gleder oss til å følge dem videre, og ønsker dem lykke til med forberedelsene!

Oddrun

Dyrevennen

Mens storebror er glad i å jakte, så synes Isak synd i dyra eller fuglene som må bøte med livet. Han snakket lenge om den stakkars haren som ble skutt. Og da han var med pappa og Isak og flere en liten tur på rypejakt i Oussoubidiagna, så gråt han lenge over fuglen som ble skutt. Så han er ikke helt moden for jakt ennå. Han liker bedre dyra i levende live. Men det gjør Bendik også det.

Isak skal helst bort og kose med alle dyr han ser, om det er sauene eller hønene i gata, eselet, kua eller noe annet. Han og storebror har allerede begynt å spare penger til å kjøpe hund når de kommer til Norge! Men det blir nå i hvert fall ikke første året.
Ellers så liker begge veldig godt å leke dyr! Helst alle ville dyr, som løve, krokodille, bjørn eller ulv. Isak leker med skrekkblandet fryd, og rett som det er blir storebror for nifs. Isak er også veldig glad i å være hund, noen ganger helt til han har lagt seg til som en hund i senga om kvelden for å sove. Så det kan av og til bli litt for mye av det gode for oss foreldre.


Oddrun

Jegeren og fiskeren

Det er ikke nok med at far i familien lenge har vært ivrig på fisking, og etter å ha tatt jegerprøven like før Isak ble født, også har blitt hekta på jegerlivet. Bendik følger hakk i hel. Han stortrives når han får være med Kai-Even, og evt. flere på jakt. Hvis de klarer å komme hjem med ei rype eller annen fangst, så lyser det ut av øynene hans når han forteller. Men han skulle jo gjerne sett at de tok større fangst også; antilope som Hølje, eller villsvin som Sveinung.
Når han kommer til Norge har han lyst til å gå på bjørnejakt!
Her er han med en hare som Hølje fikk tatt en ettermiddag etter konferansen i Bafoulabe. Det ble flere små fiske- og jaktturer på Bendik i løpet av dagene i Bafoulabe. Til stoooor fornøyelse!


På vei opp til konferansen hadde vi en picnic i Sitokoto, og da fisket han litt med Anita. Et flott sted ved elva som er flott til rekreasjon. Noen fisket og noen slappet av. Bendik hjalp Hølje med å vaske fisken som han skulle ha i fiskesuppa.


Oddrun

Diakoni i kirken

Forrige lørdag hadde vi diakoniseminar i kirken. Tanken var et seminar om enkel gjennomførbar diakoni i menighetene. Vi inviterte den nye menigheten i Falayan Plaque, Sikoroni og menigheten her i N’tomikorobougou. En pastor fra en av nabobydelene kom og underviste.
På forhand hadde vi satt opp en liste over de tingene vi synes er viktige inn mot menighetens daglige drift og gudstjenesteliv. Litt artig var det at undervisningen passet til det vi hadde tenkt i utgangspunktet.
Diakonien skal tjene menigheten og avlaste pastoren. Det er viktig med gode og tjenlige rutiner rund tilretteleggelse av gudstjenester, ledelse, pynting av kirken ol. Rutiner rundt dåp og nattverd. Hvem skal ha ansvar og for hva? Begravelse. Hvem skal grave graven? Her ute er det kirken selv som må sørge for alt. Hvem har oppmerksomheten vendt mot nye mennesker som kommer til gudstjeneste? Hvem tar i mot og henviser folk til ledige plasser? Vi opplevde, sammen med de utvalgte fra kirkene, seminaret som matnyttig og relevant. Noe som diakonikomiteene i hver kirke kan sette ut i praksis. En diakoni som ikke koster penger, men som tjener Gud og mennesker. Diakoni er mye mer en det jeg no har nevnt, men vi har lagt oss på dette nivået for at kirken selv ikke skal få belastningen med penger som forsvinner og prosjekter som ikke er bærekraftige på sikt. Innebakt i denne enkle formen for diakoni ligger også besøk, hjelp og forbønn for syke. Så blir det spennende å se om dette bærer frukt i menighetene.

Mat er viktig i Mali og når folk kommer sammen. Derfor opnet vi seminaret med ett felles måltid. dette for at også de damene som kirken hadde utvalgt til å delta på konferansen, og som også måtte delta i matlagingen, fikk med seg undervisningen fra starten

Det var varmt i været no like før Påske. Dagtempraturen går bare oppover no om dagen. Vi ser 40 grader rett som det er. Da er det bare en ting som er livsviktig bokstavligtalt. Vatn og atter vatn.

Kai-Even

HURRA!

Hurra for pappaen vår som er 43 år idag!


Her koser vi oss i hengekøya i Oussoubidiagna.

Pappa er veldig glad i hilsener på bloggen!

Isak og Bendik