Pastor Job og grisene

Pastoren i kirken har som de fleste pastorer i Mali ikke så mye lønn akkurat. De er derfor viktig at de kan gjøre noe for å tjene til brød på bordet. Noen er flinke til dette, andre ikke. Pastorer i bushen kan dyrke jorda, i byen er det verre. Dessverre er det mange av disse pastorene som rett og slett må tigge. Som med andre familiefedre har de barn som skal ha skolegang eller de rammes av sjukdom. For mange er det et vanskelig liv. Vi hvite er rike her nede. Vi har mange på porten, pastorer også. Dette er ett av de vanskeligste tingene å forholde seg til som misjonær i ett av verdens fattigste land. Gud vil vi skal gi, men så har vi baksiden av gavemildheten, det at vi så fort skaper avhengighet og usunne relasjoner.
Noen vil ha lån for å betale tilbake. Få er det som klarer dette. Derfor sier vi at det er bedre å gi en liten gave enn å gi lån. Snille misjonærer som i sin godhet, sine behov for å hjelpe etc, har i følge nasjonale selv ødelagt mye. En nasjonal medarbeider fra India, som i dag er en av normisjonens direktører der, sier at mange nasjonale har blitt bortskjemt og ødelagt av misjonærer som att på til har fortsatt med hjelp til enkeltpersoner ute. Dette har i mange tilfeller ført til at disse ikke dyrker, men lever på disse ”allmissene” fra Norge.Att noen får hjelp og andre ikke skaper også sjalusi. Kirkene har lidd under dette sier han. Dette er noe vi også ser og erfarer i Mali. Misjonærene blir ofte oppdelt i de som er snille (Som gir masse og rundhåndet) og de ”stygge” ( som ikke gir uten refleksjon) Jeg skal si dere at disse tingene er vanskelig å forholde seg til. Hvem vil ikke være populær og ja nesten ”kjøpe” seg til ett godt ettermæle blant de nasjonale.
Den ”snille” misjonæren får desseuten ofte de nasjonale med seg i sine vurderinger omkring hva som er viktig og strategisk for arbeidet. Om vi misjonærer ikke er oss bevisst disse mekanismene kan vi bli mer til ulykke en til gagn for dem vi er sett til å tjene. Balansegangen er vanskelig og de fleste av oss hjelper nok for mye. Vi innkludert. Opp i det hele skal vi takle vår egen samvittighet ved det å si nei til dem som ber oss. Nesten daglig må vi vurdere hjelpetrengende.
”Vår” pastor Job Diarra har startet med grise avl hjemme i landsbyen sin. . Han har lenge manglet nok mat til grisene. Ikke lett å skaffe mat til 20 griser (Tallet foreløpig) Maten må han skaffe her i Bamako og transportere dit. Osestad og vi innvilget han et lite lån for gjennomføringen av dette.
Vi vurderte dette som en god ting der Job ikke skal betale tilbake til oss men til kirken. På sikt trur vi, av de erfaringene en annen pastor har gjort seg, at projektet vil bære seg godt.
Vi dro til landsbyen hans, sammens med Osestads og noen i deres familie som var på besøk, for å gi dei en opplevelse fra en bush landsby + bivåne Job’s griser.

Kai-Even