Sentralkomite i Bamako

Vi har siste året dannet en sentralkomite for byarbeidet. Dette for å kunne drive mer effektivt og målrettet i byen. Komiteen består av medlemmer fra en menighet, som ble plantet av misjonærer i begynnelsen av 80 tallet.(Sikoroni) Siden da har den slitt. Misjonærene da ble etter 6-8 år omplassert til tjeneste i bushen. Menigheten var ikke liv laga. Men den har mer eller mindre eksistert under en liten hangar. Menigheten her i N'tomikorobougou trur jeg opplever det givende og ikke barze være seg selv nok. Det er nok å ta tak i, og samarbeidet kan bære frukter fremover. Vi håper og ber om dette. Meningen med denne sentralkomiteen no er at et organisert samarbeid skal kunne ha en gjensidig hjelp og støtte. Begge disse to menighetene var med i prosessen med å plante en ny menighet for noen uker siden. Så jeg trur det ikke er å ta munnen for full når jeg no sier at EELOM (De evangelisk Lutherske kirke i Vest Mali) no har tre menigheter i byen å ta vare på. Den nye heter Falaya Plaque og ligger i utkanten av Bamako i et område i sterk vekst. Hovedveien til Mauritania skal etter planene gå her. En sier at N’tomikorobougou er et flaggskip i byen. Jeg tror at denne nye menigheten kan bli noe stort om forholda blir lagt til rette for dette.


Kai-Even

Teriyabugu (=vennskapsstedet)

Denne uka har vi hatt tre flotte døgn i Teriyabugu, ca 30 mil nordover i Mali. Der er det et flott sted ved elva, et hotell og et prosjekt i ett. Turismen finansierer et prosjekt som går på fruktdyrking, juice- og syltetøyproduksjon, honningproduksjon, kaninavl, solcellestrøm som også forsyner en nærliggende landsby, driver skole og mye mer.

Det var et deilig basseng der, som alltid er populært for våre gutter.

En god del dyr var der, både levende og kunstige.

Så det var litt av hvert å gå å se på når vi var lei av bassenget. Og masse flotte fotomotiv. Et veldig rikt fugleliv, bl.a. masse flotte påfugler som vandret fritt rundt omkring på området.

og masse flaggermuser. Hvis en studerer de nærmere, så forstår en hvorfor de kalles flygende hunder.

Kai-Even var så uheldig å få en flaggermus-skitt i hodet.



Her slapper vi av i en ”gyngesofa”, etter å ha sett på solnedgangen over elva.
Virkelig en deilig rekreasjon var det.


Oddrun

Kvinnearbeid og frustrasjon

Forrige lørdag hadde kvinnene i kirka vaskedugnad, for nå var kirka utrolig skitten (til og med i malisk målesstokk). Det er litt ålreit å gjøre noe sånt praktisk sammen.

Barna hjalp til med stor entusiasme


I høst har jeg prøvd å ha litt systematisk undervisning på kvinnegruppa. Flere av dem har nylig lært og lese og skrive, og tilegner seg ikke så mye selv via lesning enda. Jeg ønsker å prøve å få frem kvinnene til å se sin tjeneste og nådegave i menigheten.
Og selv om mennene teoretisk mener at både kvinnene og mennene trenger undervisning og skal tjene i menigheten, så er det ikke like lett i praksis. Et eksempel: Vi skal neste lørdag ha et seminar om dåp og nattverd, et viktig tema, og da skal vi bruke mye av dagen, og ha et varmt måltid til lunsj, og da er det en selvfølge (BÅDE for mennene og kvinnene) at det er kvinnene som gjør det, og da kan ikke kvinnene få denne undervisningen. (Og når skal de få den? På kvinnegruppa?) Dette er noe kvinnene har så i seg gjennom kulturen, og det ligger noe ære i dette for dem. Og på søndag, hvis kvinnene ikke står opp så tidlig at de er ferdig med å lage lunsjen (hovedmåltidet til malierne) før gudstjenesten (hos oss er den kl. 9), så kan ikke de være tilstede på gudstjenesten, hvis de ikke har noen andre til å koke. En malisk mann forventer at maten er ferdig i 12- ½ 1 –tida. Mens jeg med min norske tanke tenker at en kristen mann MÅ jo kunne spise litt senere på søndag for at kona skal kunne være med i kirka! Men det er slett ingen selvfølge. Heldigvis så ser jeg at de kvinnene som bor på ”kirketomta” stort sett er i kirka på gudstjenesten.
Selv om jeg ikke er noen rødstrømpe, så må jeg si at jeg blir forferdelig frustrert av og til, og litt provosert innimellom. Kvinnen er så prisgitt mannen på alle områder. Kunne gitt masse eksempler. Så kanskje det er bra at jeg ikke har så mange år igjen her i Mali?

Oddrun

Bønn, ETD og Tam Tam.

Hver tirsdags kveld er det bønnesamling i en av familiene i kirken.
Da synges det og deles bønneemner.En har og ansvaret for å dele et ord med tanker fra Bibelen. Disse sammlingene er ofte godt besøkt. Syv familier bytter på å ha dette hos seg.
Da alt foregår på gårdsplassen , og naboene bor tett innpå, får en tru at det også er et vitnesbyrd. Hver fredag har vi bønn på gårdsplassen til kirken. Denne samlingen er heller lite besøkt. Etter Gudstjenesten har vi en times bønn. Her veksler det, men mellom 7-12 mannfolk er med + Oddrun når ho er med. Oddrun og jeg bytter på å gå på det meste. En må ta seg av Bendik Og Isak.

ETD (Desentralisert teologi undervisning) er mye benyttet som en hjelp til kristen undervisning. Det var i utgangspunktet tenkt som et redskap i lederutvikling. ETD er et studieopplegg der boka fungerer som en lærer. Normisjon i Mali har brukt dette på alle de ulike plassene vi arbeider. På bildet ser dere to som no er i gang med Det Gamle Testamentet.
Begge har muslimsk bakgrunn og har nylig blitt kristne. En av de ble døpt for ca 3uker siden. Han kunne ikke vente med å bli døpt. Etter en samtale med Pastoren vår gikk de inn i kirken og døpte han en lørdag ettermiddag. Noen av de kristne var med som vitner.
Han er kamerat av Moussa Traore, som er den første som ble døpt på vår veranda. (Kirken var da enda ikke kommet på plass) Den andre er en nevø av Moussa. Først nevnte sier at han ble tiltrekt av de forandringene han opplevde i livet til sin venn Moussa.


En til to ganger i uka tar Oddrun og jeg ett kurs i kunsten å spille afrikansk tromme. Det er rytmer på høyt nivå. Oddrun henger godt med. Jeg henger etter. Det har vist med noe oppe i hodet å gjøre.”Musikalitet” heter det visst. Jeg har lite av musikalitet, selv om jeg har en brukbar sangstemme. Dette har vært en utfordring i evnen til innlæring av språk da musikalitet er en stor fordel. Hvor mange ganger har jeg ikke fått høre:” He he he... kona di er mye flinkere i Bambara enn deg... he he he.

Kai-Even

Fotball og galskap

Få ting i denne verden er like populært verden over som fotballen. Fredag, på selveste festdagen, var det maliske landslaget i Togo og spilte kvalifiseringskamp til Afrika-cupen. De vant, og gleden og jubelen var stor her i byen.

Her er fra tidligere landskamp.

Slike dager bør en holde seg unna sentrum hvis en ikke absolutt må ut å kjøre på den tiden. I Togo var ikke gleden like stor. Det ble masse bråk etter kampen, 115 maliske supportere skadet, hentet ut med eget fly fra Mali og brakt rett til sykehus her. Masse bruddskader. Ryktene sier at det var både togolesiske supportere og sikkerhetsvakter som gikk berserk. Noen spillere ble også angrepet, så fotball-laget ble eskortert direkte til flyplassen etter kampen. Det er skummelt hvilke krefter som slippes løs i skuffelse eller sinne.
Mali er i hvert fall sikret plass i Afrika-cupen som går i Ghana i januar/februar.

Et lite PS: Nå trenger du ikke ha noen blog-konto eller hotmail-adresse eller noe som helst for gå inn å skrive en kommentar på bloggen vår, hvem som helst kan gjøre det på en enkel måte. Herved er oppfordringen gitt!
Oddrun

Ramadan og fest!

Idag er det fest i Mali. 29 dager med faste er over. Og idag har vi sett masse pyntede unger vandre rundt omkring. Nye klær og masse god mat skal det være. Så for de som ikke har råd til det er det en vanskelig tid, for barna forstår ikke alltid like lett hvorfor de ikke får nye klær.



I går var det masseslakting av okser. Her ser dere en som venter på sin skjebne. En del folk går sammen om en okse, som fortæres i løpet av en dag eller to eller tre, for her er dårlig med kjøleskap og frysere blant folk.


Bendik og Isak fulgte godt med når to okser ankom nabolaget i forgårs, og var fast bestemt på at de måtte være tilstede for å se på slaktingen igår. Her ser dere en som måtte bøte med livet.
Dagen idag har vi brukt mye til å gå rundt og hilse på våre muslimske naboer og venner. Slikt betyr mye i gode relasjoner. Til gjengjeld så kommer noen av de for å ønske oss god jul når den tid kommer. Det er mange velsignelser som blir sagt, og det er viktig å be hverandre om tilgivelse en slik dag, noe som også skjer på andre muslimske festdager. Jeg lærer stadig nye ting om ramadan og muslimske merkedager. På mandag var det en spesiell dag, den ble feiret (dvs. ekstra god mat for den som har råd til det) til minne om koranen som kom ned fra himmelen. Ellers så er det jo litt spesielt i denne tiden å se på hvordan folk strever for å oppnå frelse hos Gud, noe vi kristne vet bare kan skje ved Guds nåde.

Oddrun

Noen hverdagsglimt i presens

<

Se hvor flott og grønt det er no mange plasser i dette ellers så knusktørre landet. No er vi helt i slutten på regntiden. Om en måned så er landskapet, dere ser her, brunt og avsvidd. Vi har no dager som kryper opp mot 40 grader. Det er veldig fuktig. Varmen fordamper no alle bekker og små dammer. Fredag hoppet jeg over en liten elv, og i dag var den borte.

Damen dere ser på bildet har struma. De ser kulen ho har på halsen. Ho likte ikke att jeg tok det bildet. Ho skjemmes over kulen på halsen. Struma på denne måten er det mange som slit med. Kuler som ofte er så store at vedkommende nesten bare ser himmelen

Hus hjelpen vår hadde en slik ”skjemmende” kul. Vi hjalp henne til operasjon. No er ho helt fin. Men ho var livredd for inngrepet. Her i Mali må en ha med seg det en trenger selv. Slektninger må komme med mat. Skal en syes, må en ha med seg nål og tråd selv. Skal en ha blodoverføring, ja da må du skaffe det selv. Dette er de fattiges villkår. Dessverre dør mange fordi de ikke har muligheter. De rike tyr til sykehus der servicen er bedre.


Hver søndag er det ca en times bønn etter gudstjenesten. Ikke så mange som stanser opp, men noen er det. Faste nedskrevne bønneemner i en perm + personlige ting. En av de tingene som vi misjonærer ikke har tatt initiativet til.

Kai-Even